Ofte stilte spørsmål

Når man begynner å jobbe med noe så omfattende som gjeldsproblemer, er det mange spørsmål som dukker opp som man vil finne svar på!

Vi har samlet noen spørsmål som ofte blir stilt. Vi skal forsøke å svare på de vanligste spørsmålene som går igjen.

Finner du ikke svar her, kan det være lurt å søke på nettet.

En ny kunde kommer inn, hva skjer videre

Vi får en ny kunde og starter nedbetalingen

En ny kunde finner oss fra hjemmesiden www.gjeldsassistanse.no. Du får opp et enkelt skjema som du fyller ut og sender inn.

Da får du en epost tilbake med 4 linker til dokumenter du laster ned og skriver ut

Hjelp til oppstart – beholdes av kunden
Fullmakt som undertegnes og returneres i .pdf format
Budsjettskjema som fylles ut og returneres. Der ser vi hvor mye det er til betjening av gjeld
Oversikt over kravene. Fylles ut og returneres. Vi ser til slutt hvor mye hver kreditor skal ha utbetalt hver måned.

Da har vi alt vi trenger for å sette opp en betalingsoversikt. Vi bruker faste oppdrag i kundens bank. Det er enkelt å administrere, og det er det gratis å bruke

Da har vi alt vi trenger for å sette opp en betalingsoversikt. Vi bruker faste oppdrag i kundens bank. Det er enkelt å administrere, og det er det gratis å bruke.

Vi lager et oppdrag for hvert krav. Det inneholder hvilken kreditor og hvilken sak det gjelder, beløp og dato når betalingen skal starte. Vi må også ha med hvor lenge betalingen skal løpe. Det spesielle er at kunden er med i hele prosessen, også med å sette opp betalingsoversikten. Det skaper ofte interesse hos kunden som vil vite mer om egen økonomi.

Når alle oppdragene er kontrollert setter kunden i gang betalingene. Da får kreditor innbetalt det avtalte beløpet hver måned til avtalen er nedbetalt eller stoppes.

Da er oppsettet av betalingsoversikten ferdig og nedbetalingen har startet. Betalingsoversikten fungerer i dette tilfellet som en nedbetalingsplan

Vi venter ikke på en avtale – vi starter nedbetalingen straks vi har tallene

Det er viktig å komme i gang med nedbetalingen både for kunden og for kreditor. Saken skal innom flere instanser, og det kan oppleves svært lang ventetid. Normalt skal det fremforhandles en avtale med kreditorene før utbetalingen starter. Det kan ofte bli litt frem-og-tilbake før det oppnås en avtale samtlige kreditorer kan enes om.

Vi har valgt å ta en liten snarvei.

Straks vi har ferdigstilt kravoversikt og budsjett har vi tallene vi trenger. På grunn av forventet kø på veien har vi valgt ikke å vente på en avtale med kreditorene, men begynner i stedet nedbetalingen med det samme.

Det er viktig for kunden, og det er viktig for kreditor.

Hva er et «betalingsbidrag»

Slik fungerer et «betalingsbidrag» i praksis

Vi gjør dette til en ren forretningstransaksjon der vi er selger av produktet «Kompetanse» og kreditor er kjøper.

Når det kommer inn en ny kunde skal vi derfor levere produktet «Kompetanse» som kreditor har kjøpt. Det betyr at vi gjør alt arbeidet for kreditor med denne kunden frem til det er funnet en løsning. Det kan være ganske omfattende: Hente inn gjeldsinformasjon og sette opp kravoversikt, ha all kontakt med kreditorene og det offentlige. Vi setter opp forslag og fremforhandler løsninger for å nevne noe. Kreditor kan bruke tiden på andre oppgaver. Vår betaling for hele jobben er et «betalingsbidrag», som er 13% av midler kunden overfører til kreditor.

Det er også innsparinger og forenklinger i administrasjonen og når det gjelder resursbruk. Når saken er registrert skal det ikke sendes purringer eller påminnelser. Det er også innsparing på porto og administrasjon for å nevne noe.
Erfaringene fra England er at kreditor ofte får innbetalt mer av sitt utestående med betalingsbidrag enn med tradisjonell inkasso.

Eksempel på fordeling av betalingsbidrag	Inn	Ut
Kunden betaler ned på sin gjeld til kreditor		12000
Foreningen mottar betalingsbidrag fra kreditor	1560
Kreditor mottar innbetaling på sitt tilgodehavende		1560
Netto innbetaling til kreditor	10440
Regnskapet er i balanse	12000	12000
Beløp nedbetalt på gjelden til kunden	12000

Inntjening, hvordan dekker vi våre kostnader

Vi må ha en inntekt for å kunne tilby gratis hjelp

Vi har en helt ny måte for å dekke driftsutgiftene.

I et system som ikke bruker renter eller omkostninger, må vi finne alternative driftsinntekter. Dette var noe det ble lagt spesiell vekt på under utviklingen av systemet tidlig på 90 tallet.

Erfaringene fra Storbritannia var omtrent som våre. Det var ofte spørsmål om renter, søknad om ettergivelse og/ eller reduksjon av både krav og renter som var svært tidkrevende. De ga også svært sjelden medhold til kunden. Mye klaging på ting som ligger utenfor saken var en betydelig tidstyv. Det ble brukt mye tid og resurser til mer eller mindre unyttige diskusjoner som gikk ut over saksbehandlingen. Kreditor tapte selvsagt penger innimellom. Situasjonen skapte lett fronter.

Det var fremsynte kreditorer som følte et stort samfunnsansvar, som var med i utviklingen. De bestemte at de ville finne det gjennomsnittlige tap, som de heller ville bruke som bidrag til driftsutgiftene. Denne løsningen ble kalt «betalingsbidrag», og var beregnet til 13% av midler kunden overfører kreditor. Systemet ble innført i Storbritannia i 1993 og feirer snart 30 års jubileum. Det brukes også i andre land. Vi vet derfor at vi innfører et vel fungerende system som vil hjelpe mange til å ta tilbake kontrollen over egen økonomi og beholde den.

Vårt mål er derfor at denne løsningen blir standard for gjeldsarbeid i Norge.

Ansvar, Vi er forsikret

Når vi jobber med en sak på vegne av kunden, er det et stort ansvar vi tar på oss.

Vi skal forholde oss til kunden, til kreditorene og til det offentlige. Det er mange personer som vi må forholde oss til og skape gode relasjoner til.

Det er ingen saker som er like, men vår oppgave er hele tiden å finne den beste løsningen for kunden og for kreditorene.

Det er ofte saker med betydelige verdier involvert. Det kan eksempelvis være snakk om eiendom.

Uansett må vi sikre oss best mulig slik at ikke kunden taper penger.

Derfor har vi en full ansvarsforsikring hos If Skadeforsikring. Den dekker vanlig ansvar, men har i tillegg en Profesjonsforsikring som er mer tilpasset ansvar i gjeldsarbeidet vi driver. Skulle kunden tape penger relatert til arbeidet vårt blir det en forsikringssak. Det er betryggende for partene.

Hva er forskjellen på et krav med og uten rente

Stor forskjell på et krav med og uten rente

Slik det er i dag begynner renter å løpe straks kreditor sender et krav til kunden. Det som er spesielt med denne typen inkasso er at det ikke foreligger en avtale undertegnet av partene. Dette er en ensidig avtale satt opp av kreditor helt på egenhånd, der kreditor også administrer nedbetalingen.

Vi mener at forutsetningen for en avtale er det er mulig å innfri den. Når vi ser at noen aldri blir gjeldfri, mener vi at det viser at slike avtaler avvises.

Vi ser på et eksempel fra kalkulatoren «Med rente». Kunden har lånt kr. 500 000 med 14% rente, og betaler kr. 7 500 til kreditor hver måned. Total kostnad er kr. 972 536. Renter utgjør alene kr. 472 488. Kunden blir først gjeldfri etter 11 år.

Så kan vi se på kalkulatoren «Uten rente». Da er det ingen rentekostnad, slik at totalgjelden tilsvarer lånebeløpet, kr. 500 000. Kunden blir gjeldfri på 6 år uten renter.

Tankekorset er at kunden betaler kr. 472 488 bare i renter.

Om dette eksempelet hadde vært hentet fra vårt nye system der vi ikke bruker renter, hadde kundens totale kostnad vært kr. 500 000, og ikke kr. 972 536. Det er en differanse på hele kr. 472 536.

Dette eksemplet forteller hvorfor vi har innført vårt nye system uten renter. Systemet kom fra Storbritannia på 90 tallet og brukes i flere land. Systemet feirer snart 30 års jubileum. Det er gjennomtestet, og vi har tilpasset det til norske forhold. Systemene er i full drift.

Test med dine egne tall

I tabellene med gul tittel kan du sette inn egne tall, «Lånebeløp» «Betalt pr. måned» og «Rente» så vil kalkulatoren utføre beregningen. Klikk vilkårlig på skjemaet så får du opp de nye tallene.